JANIS
reinkarnasjon....
5. oktober 1970 var en trist dag.
Vi hadde så vidt kommet over sjokket og sorgen over at Jimi Hendrix var borte,- bare to uker tidligere
- og nå, kanskje enda verre - Janis skulle ikke stå på scena lengere.
Janis Joplin hadde gjort det mange var redd for at hun skulle gjøre.
Kvelden før satte hun en heroinsprøyte som skulle bli den siste
- og så - HUN også!....
Bare minnene og sangene tilbake.
Den natta i oktober 1970 satt jeg på en hybel i Molde og skrev det jeg akkurat da følte.
Ikke at det ble stor poesi - men det var det jeg følte og tenkte
- den natta.
Det var sånn jeg husket det - og det var sånn jeg ville ville minnes henne.
Janis
Du står ikkje på scena lengere no Janis
du valgte å forlate oss
da du stod på toppen av din karriere.
et herja menneske var du
da du gikk
men midtpunktet blant tusener da du stod i rampelyset
og ensom - med flaska og dine tanka
da showet var over.
men stemmen - stemmen hadde du - Janis
stemmen som tusener av oss elska.
da du slapp deg løs på scena
innhylla i fjær og billig perlejuggel
var du
den drømmen
vi trengte.
lyspunktet i den mørke elendigheta.
og når du sang blues Janis,
da hadde jeg tåra i auan -
men da jeg hørte at du hadde forlatt oss,
- da grein jeg.
i framtida vil nye "stjerna" dukke opp.
nye "villkatta" vil synge bluesen inn i våres hjerta.
men ingen - ingen vil kunne måle seg med deg Janis
da du sang blues Janis
da hadde jeg tåra i auan
men da du forlot oss
- da grein jeg
I mange år, har jeg fra tid til annen hørt nye talenter som har hatt et snev av Janis i seg.
Både stemmen, innlevelsen og passe dose med rebell har vært til stede.
Men ingen - ingen har kunnet måle seg med Janis.
Den blå følelsen har hele tiden ligget der. Ingen ville noen gang ta opp arven.....
Inntil nå!
Derfor tittelen på innlegget.
Tror vi på reinkarnasjon?
Er det mulig?
Er det slik at det du en gang begynte - skal en gang videreføres av en annen?
I 1972 fødtes en jente i Bromma i Sverige.
Ikke med en gang var hun der. Men nå er hun her!
Endelig kan jeg sette meg ned og nok en gang slippe løs følelsene jeg engang opplevde
når Janis Joplin hadde min fulle oppmerksomhet.
Samme råheten.
Samme - nesten falske falsettene.
Samme melankoli i stemmen - og uttrykkende.
Hun ER nesten Janis.
Endelig er det noen som har tatt opp arven. Endelig er det en som er i nærheten!
26 år skulle det gå.
Når Caroline synger blues
da har jeg nesten tårer i øynene
når hun synger Joplin
da smiler jeg
Jeg har vel ikke fått fred i sinnet - men fy faen som det hjelper!
Noen vil kalle det en kopi. Dem om det.
Men om du - som jeg - har savnet Janis Joplin siden 5. oktober 1970 -
sett deg ned og gi dama en sjanse.
Lukk øya - og sverg på at du ikke hører likheten når du hører
" Att älska nogon" (To love somebody) eller
" En del av mitt hjârta" (Piece of my heart)
Endelig er det noen som har tatt opp arven. Endelig er det en som er i nærheten!
26 år skulle det gå.
Når Caroline synger blues
da har jeg nesten tårer i øynene
når hun synger Joplin
da smiler jeg
Jeg har vel ikke fått fred i sinnet - men fy faen som det hjelper!
